print logo

Forskning ved PTS

Alle vitenskapelig ansatte ved PTS driver forskning. Les om den enkeltes forskning på sidene hvor de ansatte presenteres.

"Gudstjenster i konfirmasjonstiden" er eit tverrfagleg praktisk-teologisk forskingsprosjekt. Forskarane i prosjektet vil observere gudstenester og intervjue prestar og konfirmantar.

Prosjektet bidreg med kunnskap om to relaterte problemstillingar: Kva for samanhengar er det mellom korleis konfirmantar erfarer gudstenester og korleis gudstenestene er utforma? I kva grad har involvering og førebuing innverknad på korleis konfirmantar erfarer gudstenester?

Gudstjenester i konfirmasjonstiden

Les Dagens oppslag om forskningsprosjektet fra november 2016.

Ifølge Gud gir-vi deler er det et mål at "trosopplæringen skal stimulere allmenndanning, personlig og åndelig vekst og ansvarlig livsførsel" (2010:16). Opplæringen i troen er slik ment å være noe som tjener livet og den enkeltes livsmestring. Et av hovedfunnene i tidligere forskning på konfirmanter er et ønske om at konfirmasjonstiden skal være en tid for personlig modning og vekst. I hvilken grad tjener konfirmanttidens gudstjenester i Den norsk kirke et slikt møte mellom tro og liv, hvor troen og den kristne kunnskap fremstår som kilder som gagner livsmestringen? Dette prosjektet vil undersøke hva som kan gjøres for at gudstjenestene kan fremstå som relevante religiøse handlinger.

I Norge skal alle konfirmanter delta på åtte gudstjenester(s. 182, jfr. Plan for trosopplæring 2010). Nordisk (Høeg 2010)og internasjonal forskning (Schweitzer et.al) viser et misforhold mellom kirkelig ansattes forestillinger om hvordan konfirmanter erfarer gudstjenester, og hvordan konfirmantene selv erfarer gudstjenestene. De ansatte er jevnt over av den oppfatningen at konfirmantene har hatt godt utbytte av å delta på gudstjenester. Konfirmantene derimot vurderer gudstjenesten som en mindre relevant religiøs praksis ved konfirmasjonstidens slutt enn ved dens begynnelse. Gudstjenestene oppleves generelle negative holdning til gudstjenesten. Schweitzer et.al (2010) fremhever at det er behov for å finne ut hvordan funnene kan brukes for å utvikle en fornyet gudstjenestepraksis i konfirmasjonstiden (s. 203). Høeg (2010) fremholder imidlertid at selv om konfirmantene forblir negative til gudstjenesten gjennom konfirmasjonstiden, har de hatt utbytte av de rituelle erfaringer fra gudstjenester der de selv har vært aktive.

Forskningsprosjektet "Gudstjenester i konfirmasjonstiden" vil utvikle kunnskap som kan gi menigheter redskaper til å vurdere og fornye gudstjenester som inngår i konfirmanttiden. Prosjektet bidrar med kunnskap om hva som kan gjøres for at konfirmanter kan erfare gudstjenesten som en relevant religiøs handling. Forskningsdesign og forskningsspørsmål: For å utvikle denne kunnskapen vil vi foreta analyser av gudstjenester og gudstjenesteforberedelser. Gjennom observasjon av gudstjenester og intervjuer med konfirmanter og prester vil vi drøfte: 1) Hvilke sammenhenger finnes mellom hvordan konfirmantene erfarer gudstjenesten og hvordan gudstjenestene er utformet? 2) Hvordan innvirker involvering og forberedelse på konfirmantens erfaring av gudstjenester?

Det er hensiktsmessig med en kvalitativ forskningsdesign hvor en går i dybden på noen få enkeltcase for å drøfte disse forskningsspørsmålene (jfr. Flyvbjerg 2012). Utvalget i prosjektet vil bestå av tre menigheter. Vi vil observere én gudstjeneste i hver av menighetene. Gudstjenestene skal være søndagsgudstjenester, og ikke presentasjons-, samtale- eller konfirmasjonsgudstjenester. I tillegg vil gudstjenesteforberedelser og gudstjenesteverksted bli observert. Etter gudstjenestene vil vi intervjue prester og konfirmanter som har vært med på gudstjenestene.

På bakgrunn av en kartleggingsrunde vil vi anvende en strategisk utvalgsprosedyre. Siden IKO, KUN og KIFO har gjennomført konfirmantstudier vil vi konsultere dem for å velge tre menigheter som utmerker seg positivt. Kunnskapen som utvikles gjennom å analysere gudstjenestene, vil kunne brukes for kritisk å vurdere og fornye gudstjenester i andre menigheter.

For å etablere datamaterialet vil vi anvende kvalitative forskningsintervjuer, deltagende observasjon og videoobservasjon.

Det kvalitative forskningsintervjuet er basert på den hverdagslige samtalen, men skiller seg fra det hverdagslige ved at intervjuet er en faglig samtale med et gitt tema (Kvale 2002). Intervjuene vil være semi-strukturerte og følge en intervjumal med fastlagte emner. Intervjuene skal fokusere på hvordan konfirmantene opplever gudstjenestene og prestenes intensjon og opplevelse av gudstjenestene (Kvale 2002).

Deltagende observasjon brukes for å analysere "naturlige" sosiale praksiser (Fangen 2004). Metoden bidrar med et materiale om hvordan gudstjenestene konkret gjennomføres. Forskernes i prosjektet vil være observatører på de samme gudstjenestene. Hver forsker gjør sine observasjonsnotater avhengig av sitt spesifikke observasjonsfokus. Gudstjenestene vil også bli tatt opp på video slik at forskerne kan diskutere gudstjenestene med hverandre og med referansegruppen (jfr. von der Lippe 2010). I tillegg vil det gjennomføres observasjon av konfirmantsamlinger og gudstjenesteverksteder forut for gudstjenestene

Milepæler:
Høsten 2013: Prosjektoppstart. Oppstartseminar 30.9. utvalg, forberedelser, NSD-godkjennelse
Våren 2014: Feltarbeid, tre menigheter ble besøkt, transkribering av materialet
Høsten 2014: Analyseseminar med referansegruppa 12.8. Arbeid med artikkelutkast på grunnlag av materialet. Møte med Kirkerådet 29.10.
Våren 2015: Videre arbeid i forskergruppa med analyser og artikkelskriving.
Høsten 2015-høsten 2016: Prosjektavslutning. Sluttkonferanse, presentasjon av resultater.
Det er også et mål å utvikle etterutdanning på grunnlag av forskningen.

Forskergruppen i prosjektet: Merete Thomassen (liturgikk), Sivert Angel (homiletikk), Halvard Johanessen (spiritualitet, pastorallære), Elisabeth Tveito Johnsen (religionspedagogikk, kvalitativ forskning) og Gunnfrid Ljones Øierud (liturgikk, deltakerperspektiv).

Ressurs- og referansegruppen i prosjektet: Eivind Berthelsen (sjelesorg, kvalitativ forskning), Hans Stifoss-Hansen (kvalitativ forskning), Birgitte Lerheim (religionspedagogikk), Marianne Bjelland Karzow (bibelfag, hermeneutikk), Bernd Krupka (religionspedagogikk, kvalitativ og kvantitativ forsk.), Tone S. Kaufman (spiritualitet, kvalitativ forskning),  og Morten Holmquist (religionspedagogikk, kvalitativ forskning).

 

Sanselighet og transcendens
Det hellige og det sublime i et religionsestetisk perspektiv

Hovedboka fra prosjektet som har fått tittelen Transcendence and Sensoriness, er publisert hos Brill i Nederland.

Prosjektet hadde finansiering fra 2007-2011. Prosjektets nettsider.

Prosjektet tok utgangspunkt i interessen for forholdet mellom kunst og religion i samfunnet i sin alminnelighet og mer faglige sammenhenger. Interessen har sammenheng med at religionen er blitt nærværende i samfunnet igjen på en måte som kan tolkes både som "religionens tilbakekomst" og som tegn på en "postsekulær tidsalder". Særlig den protestantiske teologien er dårlig rustet til å møte problematikken knyttet til forholdet mellom kunst og religion. Dette henger sammen med teologiske tenkemåter som kan føres helt tilbake til reformasjonen.

Den reformatoriske bevegelsen ble allerede i 1520-årene splittet i synet på kristendommens estetiske uttrykk (sml. billedstormen i Wittenberg i 1522). Vi fikk en kunstkritisk, reformert retning og en mer kunstaksepterende, luthersk retning. Kontroversene dreide seg ikke minst om forholdet mellom de estetiske uttrykksformenes sanselighet og sansbarhet og forestillingene om en transcendent Gud. I begge sammenhenger ble imidlertid kunsten underlagt "ordet og troen" som den protestantiske teologiens fundament (Gerhard Ebeling). En viktig forutsetning for denne korrespondansen var entydighet: ordets entydighet skulle også gjøre troen entydig.

Den protestantiske teologien i det 20.århundre gjorde lite for å endre dette bildet, men fortsatte som en variasjon over dobbeltbestemmelsen "ordet og troen". Dette førte enten til en tilbaketrekning av teologien fra kunstens område (det Ole Jensen har kalt for "restriksjon"), eller til et krav om en religiøst og moralsk oppbyggelig kunst. I prosjektet har det blitt satt fokus på entydighet og flertydighet i teologiens møte med kunstens mangfoldige og mangetydige uttrykk.

 

Barnet som teolog

Det praktisk-teologiske seminar (PTS) ble i 2007 og i 2009 tildelt utviklingsmidler fra Kirkerådet for å bidra til fagutvikling innen trosopplæringsreformen. Prosjektet har tittelen Barnet som teolog. Målet for prosjektet er å videreutvikle den barneteologiske grunnlagstenkningen, slik den blant annet er formulert av Sturla Stålsett og Dagny Kaul.
Prosjektet har gjennomført et etnografisk feltarbeid i to menigheter i Den norske kirke. Trosopplæringen i den ene menigheten kan betegnes som tradisjonell og trosopplæringen i den andre som eksperimentell. Observasjonene av trosopplæringen i menighetene har dannet grunnlag for å drøfte blant annet  barneteologiens normative utsagn om barnet som subjekt og som fullverdig borger i Guds rike.

I løpet av prosjektperioden har det blitt avholdt et etterutdanningskurs ”Barnet i teologien – Teologien i barnet” (nov. 2008) og det har blitt holdt en rekke foredrag for forskere, og for kirkelig ansatte og frivillige.

Barnet som teolog har resultert i to vitenskapelige artikler:

1. ”Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog” av Elisabeth Tveito Johnsen, i artikkelsamlingen Barnet i trosopplæringen, redigert av Sturla Sagberg, IKO-forlaget 2008. (Bestill boka)

Artikkelen tar til orde for en ny fase i barneteologien. I følge Johnsen har barneteologien i Norge vært preget av normative og proklamatoriske utsagn om barnet som subjekt i teologi og kirke. Denne første fasen betegner Johnsen som viktig og nødvendig, men etterlyser en barneteologisk forskning som i større grad er fundert empirisk i den kirkelige praksis. Artikkelen drøfter hvorvidt barneteologi kan ha medvirket til at trosopplæringen i Menighet 2 i liten grad besto av verbal kommunikasjon om kristen tro og tradisjon.

2. ”Jesu lidelse, død og oppstandelse. En barneteologisk analyse av trosopplæring om påsken” av Elisabeth Tveito Johnsen i Prismet 01/2010.

Johnsen definerer i artikkelen en barneteologisk analyse som det ”å ta barns perspektiv på seg selv, prøve å tenke seg inn i hvordan egne handlinger kan se ut og oppleves fra deres synspunkt” (jfr. Berit Bae 1996). Artikkelen drøfter hvordan barn som har lite erfaring med kirkelig praksis kan oppleve trosopplæring om påsken. Artikkelen er primært en analyse av trosopplæring i Menighet 1. Den avsluttes med perspektiver på samtalemønstre mellom barn og voksne, hukommelsesstrukturer hos barn og trosopplæringens gudsbilder.

Prosjektet Barnet som teolog var en videreføring av PTS sin satsning på å utvikle en barneteologisk forankret religionspedagogikk, jfr. Barneteologi og kirkens ritualer. Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter redigert av Elisabeth Tveito Johnsen. Det praktisk teologiske seminars skriftserie nr 14.

Publisert 7. sep. 2012 12:21 - Sist endret 22. nov. 2016 10:13